Byvandring 3 Scener
Vandreteateret ”3 scener” formidler Svelviks lokalhistorie og tar for seg det mangfoldige 1900-tallet.
Første scene er på Samfunnshuset/Undergrunnnen
Andre scene er på Gamle Papirfabrikken/produksjonslokalene
Tredje scene er på Svelvik Kino/kinosalen
Mellom de tre scenene går elevene i samlet flokk og det er flere stopp underveis med historisk byguiding så kle dere godt.
Lærerens rolle i vandreteateret:
Det er ønskelig at lærerne er behjelpelige med å holde elevene samlet når man forflytter seg mellom de tre innendørs scenene. Fint om en lærer kan gå bakerst og passe på at alle holder tempo, og at en lærer kan ha ansvaret for at ingen elever ”forsvinner” underveis.
Lærerveiledning
Oppmøte busstoppet ved ungdomsskolen. Ruta går deretter til samfunnshuset, der en lengre scene spilles i Undergrunn. Deretter går man til Papirfabrikken der neste innendørs scene spilles. Siste scene spilles på Kinoen i sentrum. Man går i samlet flokk fra scene til scene, og det fortelles historier ved utvalgte stopp utendørs mellom de tre scenene. Varighet ca 90 min.
Scene 1: Undergrunn: forteller Svelviks historie under 2. verdenskrig. Det er nedskrevet svært lite om det som skjedde i Svelvik under 2. verdenskrig. Svelviks historie (Eier) tar for seg tiden frem til 1940, mens Svelviks nyere historie handler om åra 1945-1995. Under okkupasjonsårene ble det i Svelvik bl.a drevet kjøreskole, opplæring for betjening av militære fartøy. Eleven på kjøreskolen var både tvangsutskrevne nordmenn, det var tyskere, østerrikere, dansker. Gjennom krigsåra var flere tusen soldater på kjøreopplæring i Svelvik i en egen leir som ligger der samfunnshuset/Strømmhallen/kommunelokalet nå er.
I Scene 1 får man også fire eldres barndoms/ungdomshistorier om dagliglivet i Svelvik under krigen. Krigen er vår nære fortid, dog er det snart ingen igjen til å fortelle om hvordan det virkelig var, hvordan det føltes å støte på uniformerte soldater hver en dag, høre dem marsjere i gaten, høre dem synge. Hvordan forholdt man seg til soldatene? Hva gjorde man for å være litt gæærn, for å gjøre litt opprør? Viktige historier fortelles, det er mest gode historier, for soldatene ble en del av hverdagen til folk i Svelvik. Scene 1 har bruk av bilder, lyd/lyseffekter, film. 4 ungdommer deltar.
Scene 2: Papirfabrikken: Her møter vi først herr Bjerknes på begynnelsen av 1900-tallet. Bjerknes har kanskje vært Svelviks største visjonær. Uten ham hadde Svelvik gått en dyster fremtid i møte. Bjerknes sørget for å sikre tomter til industri, han sikret Svelvik elektrisitet og vannfall fra Ebbestadvannet.
Så spilles en scene fra 60-tallet, da Papirfabrikken sårt trengte arbeidskraft og nær 40 familier fra Bø i Vesterålen flyttet til Svelvik. Møte mellom nordlendingene og svelvikingene fortelles med humor. At man på 60-tallet følte sterkt på kulturforskjellen mellom svelvikinger og nordlendinger, kan man jo le litt av i dag, men lærer vi av historien? Hvor lite/mye skal til i dag før man føler på kulturforskjeller/annerledeshet? Medvirkende: 7 voksne.
Scene 3: Kinoen: Om et knapt år går Svelvik sammen med Drammen og Nedre Eiker til storkommunen Drammen. Men det er ikke første gang Svelvik forandrer from, størrelse, navn. Sist gang vi ble sammenslått var i 1964. Før dette var det Svelvik vi kjenner i dag bestående av to kommuner: Svelvik og Strøm, og motstanden og skepsisen til sammenslåing var ikke mindre den gang enn nå. Og før Svelvik og Strømm var vi sammenslått i storkommunen Strømmen, og før det igjen … Svelviks sammenslåingshistorie er komplisert. Vi gir dere den på 3 minutter i et surrealistisk nummer som sier noe om tidens bølger og at det egentlig bare er de samme momentene som dukker opp med noen års mellomrom. Medvirkende 4 ungdom.
Om utøvere og produsenter
- Arrangert av: Svelvik kommune
- Kunstnere/grupper: Christin Grillstad Prøis
- Produsent: Christin Grillstad Prøis
- Idé/opplegg: Christin Grillstad Prøis